Uskyldig dømt
En sann historie om DNB, et koronalån, politiet og rettsstaten Norge som vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg
I 2023 ble jeg uskyldig dømt til fengsel for å ha tatt ut et forskudd fra et koronalån til selskapet mitt. Forskuddet ble senere motregnet og brukt akkurat slik det skulle i selskapet, og til den typen driftsutgifter som var godkjent fra banken. Dette er bekreftet av advokat Arnt Angell, som førte saken min i tingretten. Han ledet bedragerienheten i Økokrim gjennom 19 år og hadde ansvar for komplekse internasjonale bedragerisaker for den norske påtalemyndigheten, før han gikk ut og ble forsvarsadvokat.
For deg som er kunstner eller kreativ gründer, er dette det aller viktigste å vite:
Forskudd
Politiet, påtalemyndigheten og domstolene skiller ikke mellom bedrageri, underslag og et helt alminnelig forskudd. Et forskudd på kontraktfestede avtaler behandles som bedrageri og underslag.
I kulturbransjen er forskuddet normen. Det er nedfelt i alle standardkontraktene i kultursektoren, og vi får forskudd hver gang vi mottar tilskudd fra de ulike kulturfondene, også de statlige. Derfor kan dette bli farlig for deg som driver egen bedrift.
Leverer du kun oppdrag for andre, tror jeg ikke dette blir et problem. Men hvis du jobber for eget aksjeselskap, kan det bli veldig farlig. Jeg drev et aksjeselskap der jeg både var arbeidsgiver og underleverandør, på lik linje med de andre kunstnerne som leverte forestillinger.
Boken beskriver i detalj hvordan DNB, politiet, påtalemyndigheten og til slutt domstolene gikk fram for å få meg dømt for dette forskuddet, som om det var bedrageri og underslag. Du er velkommen til å lese den hvis dette interesserer deg. Men det du trenger å vite for å kunne beskytte deg selv som kreativ gründer, har du nå lest.
Og ja, jeg hadde regnskapsfører som bekreftet at koronalånet ble brukt i bedriften slik det skulle. Bostyreren i saken bekreftet det samme. Så det hjelper ikke å ha regnskapsfører. De kan gjøre dette likevel. Derfor er det så farlig.
Om boka
Alt som står i denne boken er sant.
Hvis du velger å lese den, så vil du være et litt annet menneske når du er ferdig. Du vil bo i et annet Norge enn det landet du tror du bor i. Denne historien fra virkeligheten vil kanskje skremme deg. Det er jeg lei meg for. Men det er bedre å vite hvor du faktisk bor enn å tro at du bor i Kardemommeby.
Norsk politi er ikke det du tror de er. Rettsstaten Norge er ikke det du tror den er. De store justismordene som kjører gjennom mediene er bare toppen av isfjellet.
Dette er en sann historie om hvordan en politianmeldelse fra DNB fylt med fire falske påstander ble sendt til Oslo Politidistrikt, og landet på bordet til en ærgjerrig etterforsker med et eneste mål for øyet: Domfellelse. Det er fortellingen om hvordan tunnelsyn, fordommer og forutinntatte holdninger hos politiet og påtalemyndigheten skaper forbrytere der de ikke finnes.
Boken viser i detalj hvordan etterforskningsarbeidet ensidig tilrettelegges slik at falske anklager kan forplante seg i rettssystemet og hele veien gjennom til justismord. Den gir også et detaljert innblikk i hvordan prosessen foregår fra første avhør og til beslutningene tas i domstolene.
Mitt håp er at boken vil kunne hjelpe mennesker til å slippe å måtte oppleve det jeg har opplevd. At den vil kunne gi trøst til de uskyldig dømte som aldri hadde en sjanse, og til deres nærmeste. Den vil også fungere som en manual for de mange tusen uskyldige som hvert år trekkes inn i disse instansene.
Jeg håper at boken vil kunne bidra til prosessen som må komme med å etablere etiske krav for menneskene som arbeider i politiet, påtalemyndigheten og rettsstaten Norge, og med klare sanksjoner når de brytes.
Advarsel: Denne boken leses på eget ansvar.