Claude – for de lange tekstene og de store grepene - av Sonia Loinsworth
- Sonia Loinsworth
- 23. mai
- 6 min lesing
Oppdatert: 25. mai
Noen ganger skal man skrive veldig lange tekster som det ikke er særlig lystbetont å skrive. En e-bok om rettssaken. 3000 ord. Jeg hadde lest det så mange ganger at jeg ikke lenger så hva som sto der.
Det var da jeg mottok et nyhetsbrev fra den britiske forfatteren og forfatterhjelperen Joanna Pen. Hun er en fantastisk ressurs for forfattere.
Claude er laget av et annet selskap enn ChatGPT (Anthropic, for de som følger med). Den er mindre kjent, men på noen områder er den mye bedre. Spesielt én ting: Den håndterer lange tekster uten å miste hodet.
ChatGPT blir fort forvirret når du mater den med mer enn et par sider. Den begynner å gjenta seg selv, eller glemmer hva du spurte om i starten. Som en venn av meg sa: "Den virker klar i starten, men etterhvert begynner den å oppføre seg som min demente gamle bestefar." Claude derimot – den kan lese en hel bok, en hel søknad, et helt kapittel, og fortsatt huske hva den holdt på med.
Det er derfor jeg bruker den til de tunge oppgavene.
Hva er Claude – og hvorfor trenger du den?
Claude er en konkurrent til ChatGPT, laget av tidligere forskere fra OpenAI (de som laget ChatGPT). Den er gratis i basisversjonen (claude.ai), og du kan sende inn ganske mye tekst før den ber deg betale.
Det som skiller Claude fra ChatGPT:
Lengre kontekst. Du kan lime inn 30-40 sider med tekst. ChatGPT klarer kanskje 5-6 før den blir sliten.
Bedre på struktur. Be Claude om å omstrukturere en lang tekst – den finner rød tråden på en helt annen måte.
Mindre «glad». ChatGPT er ofte overoptimistisk og entusiastisk. Claude er mer nøytral, mer analytisk. Noen ganger trenger du en kritiker, ikke en cheerleader.
Ulempen: Claude er tregere. Den tenker i noen sekunder før den svarer. Og gratisversjonen har en grense – etter en viss mengde tekst må du vente noen timer.
Men til de store, tunge oppgavene? Den er verdt ventetiden.
1. Bearbeiding av bokmanus og lange artikler
Jeg skriver mye. Bøker, artikler, søknader, blogginnlegg. Og jeg ser meg fort blind på egen tekst.
Eksempel: Lim inn en lang tekst og skriv:
«Les dette som en kritisk venn. Hvor mister du interessen? Hvilke avsnitt er uklare? Hvilke setninger er for lange? Gi meg tre konkrete forslag til forbedring.»
Claude påpeker at et avsnitt er rent kaos – eller at teksten er uklar andre steder.
Slik kan du bruke det:
Lim inn et bokkapittel. Be om tilbakemelding på språk, flyt, gjentakelser.
Lim inn en lang søknad. Be om forslag til å stramme inn.
Lim inn en artikkel. Be om en oppsummering – sjekk om du har fått med det viktigste.
Merk: Claude er ikke redaktøren din. Den ser ikke de finessene som et menneske ser. Men den ser de grove feilene – de som du er blind for etter å ha lest teksten 20 ganger selv.
2. Å finne en rød tråd i rotete materiale
Noen ganger samler jeg notater, sitater, egne tanker, utklipp fra e-poster – og det hele er et eneste rot. Det skal det være. Slik er den kreative prosessen.
Da limer jeg alt inn i Claude og ber den om å finne strukturen.
Eksempel:
«Her er et rot av notater om en ny konsertforestilling. Tanker om tema, om sangene, om barnas reaksjoner, om scenografi. Kan du lese alt og foreslå en struktur for et manus? Grupper relaterte ideer. Gi overskrifter til hver seksjon.»
Claude svarer med et forslag til kapittelinndeling, stikkord, til og med forslag til rekkefølge. Det er ikke fasit – men det er en start. Og det tar den 30 sekunder å lage. Det ville tatt meg en halv dag.
Bruk det til:
Strukturering av kursmateriell
Planlegging av podkast-episoder
Sortering av intervjusitater
Oppbygging av en presentasjon
3. Analyse av kontrakter og søknadsvilkår (men ikke til signering!)
I dagens samfunn er vi omgitt av tungt, juridisk språk i møte med offentlige etater. Teksten er tett, juridisk, tung. Man leser, men aner ikke om man har forstått det viktigste, eller hvordan det er riktig å svare.
Slik kan du bruke Claude:
Lim inn dokumentet – uten personopplysninger, uten sensitive tall – og spør:
«Kan du oppsummere de tre viktigste forpliktelsene i denne avtalen? Hvilke punkter bør en kunstner være spesielt oppmerksom på?»
Claude gir en oppsummering på vanlig norsk. Deretter kan du stille spørsmål for videre avklaring av flere punkter.
Hva Claude ikke kan: Den kan ikke vurdere om kontrakten er juridisk holdbar. Den ser ikke skjulte feller. Den vet ikke om et punkt er i strid med norsk lov. Bruk den til å forstå – ikke til å avgjøre.
Og aldri, aldri lim inn en kontrakt med personsensitive opplysninger. Bankkontonumre, personnumre, adresser, helseopplysninger – dette hører ikke hjemme i en skybasert KI-tjeneste. Du vet aldri hvem som får tak i det.
4. Å skrive om noe du ikke kan (førsteutkast til fagtekster)
Jeg skrev nylig en artikkel om hindustansk musikk – et tema jeg ikke er ekspert på. Jeg hadde lest noen bøker, men følte meg usikker. Skulle jeg skrive noe som var direkte feil?
Fremgangsmåte:
Jeg leste tre artikler om emnet (ekte, fra anerkjente kilder).
Jeg laget en kort liste med stikkord over det jeg hadde forstått.
Jeg limte stikkordene inn i Claude og skrev: «Skriv et utkast til en populærvitenskapelig artikkel om hindustansk musikk, basert på disse stikkordene. Bruk en varm, formidlende tone. Målgruppen er norske kunstnere uten forkunnskaper.»
Claude skrev et utkast på 600 ord.
Jeg faktasjekket alt. Justerte. Fjernet det som var feil. La til mine egne eksempler.
Resultatet ble en artikkel jeg kunne stå inne for. Ikke fordi Claude kunne faget – men fordi jeg brukte den til å komme i gang, til å få et utkast, til å overvinne den første skrekken for den blanke siden.
Dette fungerer for: Korte fagtekster, oppsummeringer av pensum, introduksjoner til ukjente temaer. Ikke for dybdeartikler, ikke for forskning, ikke for ting du selv må ha full kontroll på.
Hvorfor jeg ikke bruker Claude til alt
Claude har en personlighet. Den er forsiktig, nesten litt forsagt. Den sier ofte ting som: «Det er viktig å merke seg at dette bare er et forslag...» eller «Vær oppmerksom på at min kunnskap ikke er fullstendig...»
Det er ærlig, men det blir også litt slitsomt i lengden.
ChatGPT er mer direkte – den gir deg et svar, og så er den ferdig. Claude er mer reflektert. Noen ganger er det bra. Andre ganger vil jeg bare ha et raskt svar.
Derfor bruker jeg begge: ChatGPT til raske oppgaver, korte tekster, idémyldring. Claude til de lange, tunge, rotete tekstene som krever at noen (eller noe) holder styr på rød tråden.
Praktisk: Slik kommer du i gang med Claude
Gå til claude.ai
Lag en gratis konto (epost + bekreftelse)
Velg Claude 3 (gratisversjonen, rask nok)
Finn en lang tekst du har liggende – et gammelt søknadsutkast, et kapittel, en rapport.
Lim den inn. Skriv: «Les denne teksten. Gi meg tre konkrete forslag til forbedring.»
Les svaret. Sammenlign med teksten. Ser du det Claude ser?
Og så en øvelse til: Lim inn en kontrakt (anonymisert, uten personsensitive data). Spør: «Hva er de tre viktigste forpliktelsene i denne avtalen?» Sammenlign med din egen forståelse. Kanskje du oppdager noe du hadde oversett.
En siste advarsel – Kunstig intelligens hallusinerer!
Jeg ba ChatGPT om å finne frem en oversikt over vitenskapelige studier gjort på musikkens virkning på barns kognitive utvikling. Chat kom tilbake med noen flotte studier fra et universitet i Kina, og jeg refererte til det i en artikkel. I etterkant fortalte en IT-utvikler meg at den hallusinerer. Det kan godt være et forskningen hadde funnet sted. Men det kan like gjerne være at den ikke haddde det.
Heldigvis oppdaget ikke mediet som publiserte artikkelen dette, men jeg lærte leksen!
Stol aldri blindt på KI. Aldri. Bruk den som hjelper, som idémyldrer, som hjelper til utkast. Men sjekk. Sjekk igjen. Spesielt når det gjelder fakta, datoer, navn, og juridiske forhold.
I neste innlegg skal vi se på Good Tape – verktøyet som har revolusjonert møtereferater.
Kommentarer